Jeg er russisk. Jeg kom til Norge tidlig på 2000‑tallet for å studere. Jeg lærte språket, fikk jobb og ble en del av et internasjonalt ingeniørmiljø. Livet ble «vanlig»: med arbeid, venner, familie og barn. Bortsett fra én ting: mine foreldre og resten av familien bor fortsatt i Russland.
Da jeg leste Ufred, gjorde jeg det med et sterkt personlig behov. Etter 24. februar 2022 forsvant all forutsigbarhet. Vi planla en lang reise til Russland - så kom krigen. I over en måned klarte jeg knapt å fungere. Jeg gråt, også i søvne. Jeg håpet denne boka kunne gi et slags svar på spørsmålet mange av oss russere i utlandet lever med: Hvordan går vi videre?
Mens jeg leste, tenkte jeg ofte: Dette kjenner jeg. Jeg vokste opp i Russland og har sett hele spennet boka beskriver: fra akademiske miljøer i Moskva og St. Petersburg til «dypet». Dacha‑livet, banja på landsbygda, lange fester, konflikter, fengselsopphold som mange familier har hatt berøring med siden 90‑tallet. Som fremstilling er boka solid og viktig, men for meg ble den i stor grad gjenkjennelig, ikke forløsende.
Etter hvert forsto jeg at mine forventninger ikke helt samsvarte med forfatterens prosjekt. Ufred forklarer Russland innenfra – men primært for et vestlig publikum. Den gir struktur, kontekst og analyse. Det jeg lette etter, var noe annet: erfaringen av å leve i spennet mellom frykt, skam, lojalitet og maktesløshet.
For noen måneder siden var jeg i Murmansk. Jeg møtte et eldre ektepar som spurte meg (hun med tårer i øynene): «Hvor føler du deg tryggest: i Norge eller i Russland?»
De fortalte om å være imot krigen, om en sønn som mistet jobben etter å ha stemt «feil», og om selv å bli pågrepet da de la blomster ved et «feil» monument. Det er denne hverdagslige, stille utryggheten jeg savnet i boka – ikke som fakta, men som levd erfaring.
Dette er en viktig og grundig bok. Min vurdering (og karakteren jeg gir) handler ikke om kvaliteten på arbeidet, men om avstanden mellom boka og mitt eget behov som leser. Kanskje er jeg ikke den ideelle målgruppen for å sette karakter på Ufred, men nettopp derfor var det viktig for meg å lese den, og å si høyt hva jeg ikke fant der.