Zero

by Gine Cornelia Pedersen, Rosie Hedger (Translator)

I tell her I’ve stopped taking my pills
I write that I’m still not well, that it’s making day-to-day life difficult
That I often do things I regret, and that there’s some sort of membrane between what I want to do and whatever I end up doing
That I really want to be an actor, but that it’s a dream that seems all too distant for the time being
I tell her I use and abuse alcohol and drugs, and that I’ve got a death wish that sometimes becomes difficult to ignore
That I don’t know who I am
That I change my mind as frequently as I change my socks
That I’m horrible to the people around me
That my sex life is depraved

Gine Cornelia Pedersen (b. 1986) debuted with this explosive novel, which won the prestigious Tarjei Vesaas First Book Award. Compared, in its home country of Norway, with a ‘punk rock single’, the unique lyrical style and frank description of life with mental health problems have come together to create one of the most exciting works of fiction from Scandinavia in recent years.

Genres: Mental Health, Novels, Audiobook, Fiction, Scandinavian Literature

185 pages, Paperback

First published January 1, 2013

About the author

Gine Cornelia Pedersen (f. 1986) fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den kritikerroste romanen Null i 2013, som siden utkom på engelsk og tysk. Deretter fulgte romanene Kjærlighetshistorie (2015) ogVår i det hinsidige (2018). Åtte er hennes første novellesamling.

Gine Cornelia Pedersen er også skuespiller, og er blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende, Valkyrien og Sigurd fåkke pult.

Reviews

[Ida Jackson · Rating 2 out of 5]

Du leser denne på en dag.
Det går fort.
Det er en puls.
Det er en rus.

Den er skrevet med
enter
enter
enter
hele
veien

Men:
Hvorfor er det ikke en ungdomsbok?
Den føles som en mindre bearbeida YA-bok.
Den handler om ungdom, men
Den er ikke redigert nok til å være en "ordentlig" YA-bok.
Den er
Halvferdig.
Halvtenkt.
Halvkokt.

Jeg digget:
Den første psykiatriske innleggelsen.
Knullinga.
Tempo.

Jeg digget ikke:
Solepsismen.
Nada dialog.
De siste femti sidene med rus og ræl.

[Meggy Chocolate'n'Waffles · Rating 4 out of 5]

Sometimes you stumble across people. Sometimes you stumble across books.

Zero can’t be defined. Zero can’t fit into any category. Zero belongs to the kind of books that feels like an experience you go through at light speed.

Told through a first-person narrative, the novel is a door to another take on life. At first seemingly harmless, expressing thoughts that we might all have had at some point as kids or as teens, it soon becomes clear that the tailspin we are witnessing has no end.

I did not feel the need to judge, I was absorbed by how the main character, who remains nameless, was going through the motions. Like an addict high on words, I read Zero in one sitting, in less than an hour. Not that I was looking for a happy ending. I just wanted to understand, to imagine, to feel what it was like to have those voices inside you, to be unable to grasp life and hold on to it.

More than an exploration of mental illness or what patients go through, Zero puts words on thoughts we might have but never dare give a clear form to. The author pushes the boundaries, obviously, and as you go from chapter to chapter, you are sent to wonder about what life means, about what to expect from it, about what we do with the time that’s been given to us. We often say we have no control over it, but our character here has no control over anything. Scary, painful, spot-on and raw, Zero has been beautifully translated so more readers could jump in and run for a life high on happiness and high on lows. Low on forgiveness and reality.

There is no point discussing the plot as it is life itself. Not as most people know it, but as different minds see it, like water running through your fingers.

[Julie Eilén · Rating 3 out of 5]

Velskrevet og original, men den fenger meg likevel aldri noe særlig. Det er noe med historien og karakteren som er litt for mye til at jeg helt klarer å ta det på alvor. Uansett er det en spennende roman med tanke på skrivestil, den får frem ting på en helt annen måte enn det de fleste er vant til.

[Thea Sofie · Rating 4 out of 5]

woooooooooow!!!! Intenst, rått, vakker, vondt fint men mest vondt og nei wow <3

[Louise · Rating 5 out of 5]

A dizzying read that is both frightening and fascinating.

[Mie Reads · Rating 2 out of 5]

2,5 ⭐
Lydbok innlest av forfatteren. Tror absolutt lydbok er en god måte å "lese" Null på, hun gjør en veldig god jobb med teksten.

Boka er kort og veldig intens. Den fenget meg fra første stund.
I begynnelsen lo jeg flere ganger,den var morsom og skarp oppi alt det sinte og destruktive. Jeg tenkte at dette blir ihvertfall en 4-stjerners bok. Men etterhvert ble den bare vond og kaotisk. De første kapitlene har noe gjenkjennelig ved seg, uavhengig av om du som leser har liknende psykiske problemer som hovedpersonen eller ei. Jeg syntes også en god stund det var noe deilig befriende over hvordan hun gav så mye uttrykk for sinnet sitt ,både i ord og handling. Hvordan hun kastet alt av normer ut av vinduet,og gjorde og sa det som fallt henne inn. Spesielt fordi det var en jente,og ikke en gutt som gjorde alt dette. Hun oppførte seg atypisk for en kvinnelig karakter.
Men det hele tar gradvis fullstendig av,og samtidig som intensiteten øker,øker også avstanden mellom meg som leser, og hovedpersonen og hennes opplevelser.
Hun mister seg selv. Og skrivestilen forandrer seg i takt med det. Den starter som noe gjenkjennelig og blir til et absurd, gnagende mareritt.
Dette med å skrive om sex på en rå, brutal og distansert måte,er forresten en greie jeg synes jeg ser mye av skandinavisk litteratur, og som jeg er skikkelig lei av.
Jeg sitter igjen med en vond følelse og synes boka virket uferdig på noe vis. Lurer litt på hva som var poenget. Og på om den representerer det norske psykiske helsevernet og psykose på en realistisk måte.
Denne boka ble ingen ny favoritt,men jeg ble nysgjerrig på Pedersen som forfatter,og vil gjerne prøve å lese noe annet av henne senere.

[Juliana · Rating 3 out of 5]

My thoughts: https://theblankgarden.com/2021/01/28...

[siriroms · Rating 3 out of 5]

Forfriskende lite sentimental. Lei av ordet jeg og savner punktum.

[Serena · Rating 4 out of 5]

As a former languages student I feel I have spent a lot of my time translating in confusion, but yesterday evening I learnt if you translate in confusion on purpose, it's an incredibly powerful skill. At the Queen's International Book Club meeting, Rosie Hedger mentioned the most challenging thing she found about translating this book was to keep the right amount of ambiguity; not to impose meaning that wasn't already there, and to present the text leaving the possibility of all interpretations. Given this is a book packed with both implicit and explicit trauma, internal psychological struggle, humour (often dark), an authentic personal voice, a blurred line between reality and hallucination, complicated emotions and that all travels at a frenetic, relentless pace, it's pretty incredible the result that's come out.

Some great discussions (both in small group and in plenary):
1) I personally think the description of this text as a 'punk rock single in book form' is pretty apt, and relatedly I understand people have suggested it is a millenial's story. If it is (which it could be) this seems like one of the things that would be implicit. Though it also seems generally uncontroversial to say that the mental health crisis is often pegged to "millenials". This seems like an interesting observation/useful thought to have in the background.

2) The general consensus (and definitely a wider consensus than with the average book I think) was that it was read very fast, in very few sittings, often one, and that it felt like the pace of the book very much drives forward, especially given the rhythm - another fantastic translation skill shown by Rosie Hedger there - and the numbers counting upwards. The video posted by Gine Cordelia Pedersen had some comments on how she wrote the book all in one go, very quickly, and almost on auto-pilot which is also pretty amazing.

3) On whether the main character is relatable, a very pertinent question but almost one that feels like it deserves an essay in response, I really liked some comments around how it felt like a friend was honestly telling you about some of their inner struggles, without filter, without being self-flattering and while also giving you insight into perhaps thoughts you don't see every day. It seems fair to praise the strength of the character's voice that is really captured by this book.

Some actually amazing things I learnt are: a) there is old Norweigan and new Norweigan - for the written language - that people often switch between because both are taught in schools, though the nuances are really interesting and cultural; and b) the translation of the phrase "well that was a great trip" has a fantastic double meaning in the Norweigan too - this is actually genius.

[Vigdis · Rating 3 out of 5]

Rask og intens bok. Et eller annet sted på veien mot voksenheten går det galt for hovedpersonen, og sånn fortsetter det. Både hovedpersonen og de rundt henne gjorde meg sint og oppgitt, selv om de fleste prøver så godt de kan. Noen prøver til og med bedre enn de kan, men de trenger vel hjelp til å hjelpe også, og det får de ikke. Hun er for voldsom og ekstrem til at jeg klarer å føle henne ordentlig, men egentlig er jeg bare glad for at jeg ikke identifiserer meg med henne, for ingen vil vel ha det sånn.

Skal bruke resten av dagen på å tenke på boka. Kommer med ny rapport hvis kloke tanker dukker opp.




Norske romaner er for korte.

[Karine · Rating 3 out of 5]

Ante ingenting om boka før jeg begynte, og hadde ikke koblet hvem forfatteren var. Ble litt satt ut av det høye tempoet og fortellerstilen som hopper hit og dit i takt med hovedpersonens tanker. Stoppet opp og googlet bok og forfatter, og ting falt på en måte litt på plass da jeg så det var en av skuespillerne fra Unge lovende som har skrevet boka, og lydboka jeg hører er også lest av henne.

Bra og annerledes bok om å lete etter seg selv, trygghet og noen å være glad i. Og om dop og psykiatri. Og til slutt om narkohandel i Peru. Tok litt av på slutten rett og slett. Ikke helt fan av det. Skjønte ingenting av hvordan det endte...

[Solveig · Rating 2 out of 5]

Denne boka altså.
Skrivestilen var fantastisk. Frå starten av følte eg at dette gjekk rett veg. Observasjonar, tankar og kjensler vert skildra kort, konsist og til tider genialt og verkeleg nyskapande.
Men slutten. Kva skjedde der?
Etter mi meining levde ikkje boka opp til potensialet sitt. Det er mykje som er bra, men eg føler at den kunne ha gjort meir. For eg finn meg sjølv sitje igjen ganske skuffa og ambivalent, og utan heilt å forstå slutten på boka eller kva som er meininga med den.

[Cecilie]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om denne enda.

[Marije van der Geest]

It's like an almost poetic punk rock version of The Bell Jar, but at the same time I can't compare it to anything I've ever read before

[Sam · Rating 4 out of 5]

Completely and utterly bonkers. The Worst Person in the World meets Alice in Wonderland meets anarchic, all-consuming chaos. Funny, toxic and almost a tear-jerker. A truly unique and bizarre novel.

[M.V. · Rating 2 out of 5]

Bøkenes svar på dopoesi. Vulgært og upassende til noe annet. Lurvete, klagende og egoistisk. Det finnes ingen balanse for dette kaotiske, og virkemiddelet det sikkert skulle være for å presentere hovedpersonen ødelegger hele fortellingen. Historien mangler dialog, alt blir gjengitt gjennom hovedpersonens skjeve virkelighetsforståelse. Det er interessant hvordan selv karakterer som skal stille som kontraster til henne, fremstår som syke eller fjernt fra virkeligheten.

Det er ellers ingen tempokontroll og boken har for mange «se hvor mye crazy som skjer». I stedet for å bli spennende er det derfor jevnt monotont. Hovedpersonen er forderdelig kjedelig, selv om hun altså er psykotisk. Hvis vi legger godviljen til er det kanskje forfatterens mål, å fremkalle en kvalm kjedsomhet hos leseren og uttrykke at alle er kjedelige. Alt er teit uansett. Enda et eksempel på at en selverklært outsider egentlig er fryktelig normal og synes å bli beroliget med inklusjon er fornærmende.

Provoserende bortkastet potensiale, skulle ønske forfatteren skrev kortere og mer brutalt hvis hun plent skal ha denne stilen. Det finnes grenser for hvor utbroderende hun trenger å være for at vi skjønner at hovedpersonen burde ta seg en pære.

[Elma · Rating 3 out of 5]

Ich mochte vor allem den Beginn des Romans sehr. In seiner Beschreibung vom Unwohlsein in der Jugend kam er mir sehr nah, die Sprache auch.
Und als Psychiatrieerfahrene kann ich sagen, dass (manches Drama ausgenommen) die Beschreibungen der psychiatrischen Aufenthalte sehr nahe an der Wirklichkeit sind.
Insgesamt überhaupt: die Psychose- und Manieerfahrungen.

Leider hat mich das Ende bzw. Kapitel 10 dann arg enttäuscht. Da wirkte es, als wolle die Autorin schnell noch lieber ein ganz anderes Buch geschrieben haben. Irgendwie könnte man sich das schon (die Erlebnisse im Ausland) als Kunstgriff erklären, um das Seelenleben der Protagonistin in ein Bild zu schüren. Mich ließ es dann doch eher kalt.

[Emma · Rating 4 out of 5]

Jeg leste boka ganske raskt og likte historien godt. Språket er fint og tankestrømaktig, uten at det blir for forvirrende. Jeg føler at jeg kunne tatt meg bedre tid til å nærlese, for jeg klarte stort sett ikke helt å koble sammen form og innhold slik at det ga mening. Ellers synes jeg det er spennende med en roman som utfordrer romanformen slik som denne gjør.

[Marianne Breivik · Rating 4 out of 5]

En ellevill opplevelse å lese som 18-åring, min første bokopplevelse hvor man leser den på noen timer og sitter igjen svimmel og andpusten og stum og gapende. Leste den på nytt som 26-åring og den falt igjennom. Noen bøker bør leses i visse livsfaser og denne anbefaler jeg nå til alle utålmodige unge.

[Henrik Richter Schie · Rating 4 out of 5]

A rollercoaster of a book, both in content and style. Started of slightly sceptical to the style of writing, but got sucked in and finished it in two bursts. Ended slightly unexpected and threw me off a bit, but it was a thrill to read!

[Anne Marte Jordet Stensrud · Rating 5 out of 5]

En ulykkelig, utilpass og søkende hovedperson byr på tragikomisk, svart og selvkritisk humor. Her er det både glede og sårhet i møte med egne tanker og andre mennesker. Tanker og handlinger skildres impulsivt, flyktig og forbigående. Velskrevet, kvikk bok om rus, psykiatri, seksualitet, relasjoner, ungdomstid og identitet.

[Joanna · Rating 2 out of 5]

Likte første delen, men andre delen er veldig dårlig skrevet, noe som trakk ned og kledde ikke det korthugde formatet.

[Maja (prologen) · Rating 4 out of 5]

Intens!

[Cecy · Rating 4 out of 5]

au

[thisisoddreading · Rating 5 out of 5]

Jeg elsket den!!!

[Jenni Gloppe Solem · Rating 4 out of 5]

Wild ride fra start til slutt

[Anne · Rating 4 out of 5]

This was more than reading a book, it was a visceral experience. Amazing translation.
Thank you Borderless Book Club for introducing this book to me.

[isa · Rating 4 out of 5]

3.75

[Kasper Antonsen · Rating 5 out of 5]

Fantastisk bok. Blir dratt med handlingen og skrevet på en smart og løpende måte som står til stil med handlingen i boka!

[gina]

S.101 Abgebrochen