What do you think?
Rate this book
Modellen: Roman
Maleren Peter Wihl fyller snart femti år, og skal åpne en ny, stor utstilling. Galleristen Ben advarer ham: For å si det rett ut, så har du ikke råd til å gjenta deg selv mer. Onde tunger sier at hvis du skal male flere legemsdeler nå, må du snart begynne på innvollene. Peter bor sammen med kona Helene, som er scenograf og arbeider med en oppsetning av Vildanden, og datteren Kaia på seks. Mens han sliter med maleriene til utstillingen, kjenner han at han begynner å miste synet. Peter inngår en pakt med djevelen, i skikkelse av en gammel klassekamerat. Romanen stiller spørsmålet: Hvor langt er Peter villig til å gå for å få laget sin kunst? Og hva er viktigst, kunst eller mennesker? Modellen er en glitrende, nådeløs skildring av en kunstners selvopptatthet og desperasjon - og et viktig skritt videre i Lars Saabye Christensens forfatterskap.
This edition is furnished with three ISBNs. The other two are 8252560830 and 8202249651.
This edition is furnished with three ISBNs. The other two are 8252560830 and 8202249651.
322 pages, Hardcover
First published January 1, 2005
14 people are currently reading
307 people want to read
About the author
Lars Saabye Christensen
171 books613 followersLars Saabye Christensen is a gifted storyteller, a narrator who is imaginative, but equally down to earth. His realism alternates between poetic image and ingenious incident, conveyed in supple metropolitan language and slang that never smacks of the artificial or forced. His heroes possess a good deal of self-irony. Indeed, critics have drawn parallels with the black humour of Woody Allen. But beneath the liveliness of his portrayal melancholy always lurks in the books.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 49 reviews
March 28, 2017
Докато "Полубрат" ми беше интересен и вълнуващ, "Моделът" се оказа такъв кънтящ фалш, че успя да ме вбеси. Изчетох го от кора до кора с все по-угасваща надежда, че нещо всъщност може да го спаси: постановката е глупаво предвидима, диалозите са позьорско неестествени, драмата толкова изсмукана от пръстите, че авторът сигурно го е боляло, докато се е мъчил. Нещото обаче, което ме накара да забравя книгата съвсем нарочно в един нощен автобус (иначе бих постъпила много по-ожесточено, честно), беше смайващото количество печатни, правописни, редакторски и какви ли не пропуски в изданието на "Весела Люцканова". Вилнеещ непрофесионализъм. БЪКАНО. СРАМОТА. Уфици във Флоренция от Уфизи се превръща в Уфузи, в Барселона се върви по РамбАЛС, запетаите в повече са на кило по всяка страница, често пред сказуемото, абе да не почвам, че пак ще се ядосам. Как собствено някой има очи да продава това като готов продукт?
Преводачката е светъл, културен човек, жалко е да попада в такъв необгрижен "издателски" контекст.
Преводачката е светъл, културен човек, жалко е да попада в такъв необгрижен "издателски" контекст.
December 12, 2008
This is the 3rd book I've read by LSC (thank you very much, Cath!) and I've really liked each one. Each one has been different from the other and I appreciate that in an author, as I don't think it's easy to do.
This is a novel that explores various issues: art and inspiration and where they come from, what one's real motives are, coincidences in life vs symmetry and fate, and the concept of really 'seeing' something. It blatantly brings in several references: Ibsen's "The Wild Duck" (which I reread before getting too deep into this book and am very glad I did), Vermeer, the movie "Girl with a Pearl Earring," and Mann's "Death in Venice," which I'd not read before -- I'm reading it now and even though I'm only about 15 pages into it, I can already see some things LSC is responding to and referencing.
Beautifully written and thought-provoking.
This is a novel that explores various issues: art and inspiration and where they come from, what one's real motives are, coincidences in life vs symmetry and fate, and the concept of really 'seeing' something. It blatantly brings in several references: Ibsen's "The Wild Duck" (which I reread before getting too deep into this book and am very glad I did), Vermeer, the movie "Girl with a Pearl Earring," and Mann's "Death in Venice," which I'd not read before -- I'm reading it now and even though I'm only about 15 pages into it, I can already see some things LSC is responding to and referencing.
Beautifully written and thought-provoking.
January 21, 2025
dałabym 4 ale ostatni akapit zmiótł mnie z planszy
December 11, 2021
Кристенсен ми е като стар приятел. Винаги се чувствам уютно в неговите истории. Точно тази е доста провокативна и ми припомни филм, който гледах наскоро - The Sound of Metal. В него барабанист губи слуха си, който е и живота му, и му се налага да се отдели от образа, който е имал за себе си, за да продължи напред. Подобно усилие изисква чудовищна сила и ми беше много интересно какъв ще бъде пътят на героят на Кристенсен.
April 18, 2018
April 2018
Finally. That took forever.
Let's not do it again.
February 2018
In 2005 I read The Half Brother, winner of the Nordisk råds litteraturpris (Nordic Council Literature Prize). Should have been good, right? Not to me. I can't believe the levels of boredom I reached with that book. When I finished, I gifted a copy to the person who had recommended it. As a revenge.
In 2017 I had to read "Grisen" (The Pig), a short novella, as part of my Norwegian class. Despite my misgivings, it surprised me quite positively. Good prose, entertaining story, interesting ending.
Now it's 2018 and Modellen is included in my syllabus. So what's it gonna be? The please-kill-me-now Half Brother, or the it-got-me-thinking Grisen?
Unfortunately, it turned out to be the what-the-hell-is-wrong-with-you-,-people kind of story, with pompous characters, empty pseudointellectual conversations, emptier lifes, and nothing-happens-yet-I-keep-writing-because-I'm-enamored-of-my-own-voice prose.
I'm dying here. And still two thirds to go.
Finally. That took forever.
Let's not do it again.
February 2018
In 2005 I read The Half Brother, winner of the Nordisk råds litteraturpris (Nordic Council Literature Prize). Should have been good, right? Not to me. I can't believe the levels of boredom I reached with that book. When I finished, I gifted a copy to the person who had recommended it. As a revenge.
In 2017 I had to read "Grisen" (The Pig), a short novella, as part of my Norwegian class. Despite my misgivings, it surprised me quite positively. Good prose, entertaining story, interesting ending.
Now it's 2018 and Modellen is included in my syllabus. So what's it gonna be? The please-kill-me-now Half Brother, or the it-got-me-thinking Grisen?
Unfortunately, it turned out to be the what-the-hell-is-wrong-with-you-,-people kind of story, with pompous characters, empty pseudointellectual conversations, emptier lifes, and nothing-happens-yet-I-keep-writing-because-I'm-enamored-of-my-own-voice prose.
I'm dying here. And still two thirds to go.
November 26, 2019
I can't recall how I came across Lars Saaybe Christensen, but it was recently, and The Model is the first novel of his that I have read, and I've already teed up another. In it, Peter Wihl, a famous painter is soon turning 50, and is having great difficulty with the canvases that are to become his latest exhibition. He is married to Helene, who is the scenic creator for a theater production of Ibsen. They have a 6 year old daughter named Kaia. As Peter finds himself at sea with his own work, he also begins to suffer from an ocular disease, that will soon rob him of his sight. The question posed is what will an artist do to be able to create, and what kind of repercussions will result, as they always do result. Highly atmospheric, taut, with a fine wire of tension throughout, and the last image of the novel and the last lines will stay with me for a long time.
February 16, 2025
NIESAMOWITA
August 18, 2017
En bekmørk skildring av en kunstner kalt Peter Wihl som er like ved å miste synet, noen måneder før han fyller femti og skal åpne en ny kunstutstilling. Hendelsene i boka dreier seg om hans desperate forsøk på å finne en behandling for sykdommen som rammer ham, og hvordan han drar med seg datteren og kona i dragsuget.
Fortellingen er mesterlig fortalt, og boken er skrevet på en måte som er enkel å følge, samtidig som en bombarderes med sanseinntrykk. En stadig tilbakevendende skildring er is og glass som knuses, skjermer som blir statiske, og kaldt, tåkete og ruskete vær, åpenbare paralleler til hovedkarakterens sviktende syn og etterhvert mørkere og mørkere sjel. Hovedmotivet i boka er spillet mellom "liv og kunst" og det mellom "virkelighet og drøm". For eksempel er Peter Wihls kjennetegn hans malerier av amputerte lemmer. Symbolsk nok er ikke dette en tilfeldighet, og kunsten smitter snart over på virkeligheten, eller er det omvendt?
Det som trekker ned helhetsinntrykket for min del er de mange klisjeene, den overdrevne symbolikken (øyelegen til Peter heter Thomas Hammer.. Thomas.. HAMMER get it?) de litt stive dialogene og hovedkarakterens 6 år gamle datter som er så skjør, så skjør, og liksom får med seg alt selv om hun bare er et lite barn. I tillegg er kona en uinteressant, nesten irriterende karakter som det er vanskelig å bry seg noe særlig om. (Hun minner meg litt om kona til Walter White i Breaking Bad på et vis) hun er der liksom bare for å minne oss om at Peter Wihl i bunn og grunn er en egoist og ganske drittsekk, egentlig.
Fortellingen er mesterlig fortalt, og boken er skrevet på en måte som er enkel å følge, samtidig som en bombarderes med sanseinntrykk. En stadig tilbakevendende skildring er is og glass som knuses, skjermer som blir statiske, og kaldt, tåkete og ruskete vær, åpenbare paralleler til hovedkarakterens sviktende syn og etterhvert mørkere og mørkere sjel. Hovedmotivet i boka er spillet mellom "liv og kunst" og det mellom "virkelighet og drøm". For eksempel er Peter Wihls kjennetegn hans malerier av amputerte lemmer. Symbolsk nok er ikke dette en tilfeldighet, og kunsten smitter snart over på virkeligheten, eller er det omvendt?
Det som trekker ned helhetsinntrykket for min del er de mange klisjeene, den overdrevne symbolikken (øyelegen til Peter heter Thomas Hammer.. Thomas.. HAMMER get it?) de litt stive dialogene og hovedkarakterens 6 år gamle datter som er så skjør, så skjør, og liksom får med seg alt selv om hun bare er et lite barn. I tillegg er kona en uinteressant, nesten irriterende karakter som det er vanskelig å bry seg noe særlig om. (Hun minner meg litt om kona til Walter White i Breaking Bad på et vis) hun er der liksom bare for å minne oss om at Peter Wihl i bunn og grunn er en egoist og ganske drittsekk, egentlig.
August 13, 2024
Helt grei
December 27, 2018
Lê-se com facilidade, a escrita é escorreita e a questão ética levantada é suficiente para prender o interesse do leitor. No entanto foi-me impossível criar qualquer tipo de empatia com os personagens. Foi por isso um alívio virar a última página. No final fica a sensação de uma narrativa demasiado estruturada, pensada em blocos, e com uma Estónia desgraçadinha pelo meio... Tudo pouco convincente.
January 5, 2025
Po „Półbracie”, którym byłem zachwycony, przyszedł moment na „Modelkę” Saabye. I jednej, i drugiej książce pewnie można coś zarzucić (jak każdej), ale ja tego nie zrobię, bo autor idealnie wpasował się w mój gust.
„Modelka” to książka pełna emocji za sprawą głównego bohatera, Petera, który do łatwych i przyjemnych nie należy, ale to z powołania, bo jest artystą. Peter jest malarzem, ale przychodzi taki sądny dzień, w którym okazuje się, że z powodu choroby oślepnie.
Co robić, ślepy losie (heh), gdy tracimy wszystko, co czyni nas tym, kim jesteśmy… albo do czego jesteśmy zdolni, żeby to zatrzymać?
To książka o prawdzie, na którą jesteśmy ślepi i której nie jesteśmy w stanie spojrzeć w oczy – czy to nosząc ciemne okulary, czy tłumacząc sobie, że to wszystko to teatr. 🎭 U Saabye można znaleźć subtelne alegorie czy symbolikę. Lars delikatnie pokazuje nam słowami jakiegoś bohatera czy czynami, gdzie patrzeć, ale nigdy nic nie potwierdza. Autor potrafi w niedomówienia, i to jest to, co broni go przed oczywistościami.
Dla mnie tu wszystko gra – od genialnie skonstruowanych postaci, przez relacje między nimi, aż po zakończenie, które jest wisienką na torcie. 👌 (ig: zokladki)
„Modelka” to książka pełna emocji za sprawą głównego bohatera, Petera, który do łatwych i przyjemnych nie należy, ale to z powołania, bo jest artystą. Peter jest malarzem, ale przychodzi taki sądny dzień, w którym okazuje się, że z powodu choroby oślepnie.
Co robić, ślepy losie (heh), gdy tracimy wszystko, co czyni nas tym, kim jesteśmy… albo do czego jesteśmy zdolni, żeby to zatrzymać?
To książka o prawdzie, na którą jesteśmy ślepi i której nie jesteśmy w stanie spojrzeć w oczy – czy to nosząc ciemne okulary, czy tłumacząc sobie, że to wszystko to teatr. 🎭 U Saabye można znaleźć subtelne alegorie czy symbolikę. Lars delikatnie pokazuje nam słowami jakiegoś bohatera czy czynami, gdzie patrzeć, ale nigdy nic nie potwierdza. Autor potrafi w niedomówienia, i to jest to, co broni go przed oczywistościami.
Dla mnie tu wszystko gra – od genialnie skonstruowanych postaci, przez relacje między nimi, aż po zakończenie, które jest wisienką na torcie. 👌 (ig: zokladki)
November 15, 2024
DAMN WTF? pomijając zakończenie TAKIE ZAKOŃCZENIE CO ROZWALA ŁEB że siedzę i nie wiem co się dzieje i czytam i czytam ostatni akapit mając coraz większego mind fucka…. Te opisy, niekończące się opisy, bez kropek, tylko przecinki, które głębiej i głębiej opisują charakter, znaczenie i moment! kocham to, po prostu czytasz i nie możesz się zatrzymać bo nie ma na czym, ta analiza, głębiej i głębiej aa!!! genialna, skomplikowana w swojej prostocie ale TO ZAKONXZSNKE????! how u dare !!!!!!
May 10, 2011
Helt fantastisk, elsker Saabye Christensen
April 5, 2018
Има малко радост на този свят. И всеки ден се засилва усещането, че нещо сякаш винаги се просмуква между пукнатините, те се разширяват в студа като асфалта, а едва на първа пролет виждаме колко големи дупки остават.
Още от първите страници на романа се усеща една натрапчива нотка за желание да присъстващ все по-близо до героите. Всяко изречение е като капка - бавно се стича, звучно се оглася и малко по-малко пълни дъното.
Тъй като единствените ми други впечатления идват от стиховете му, няма как да преценя дали това е най-добрия роман на Кристенсен. Едно нещо, обаче, безкомпромисно ми направи впечатление - авторът умее да разлиства бавно героите си, да ги съблича интимно, да показва страхове и тревоги, и въпреки това да остават толкова много въпроси. Независимо колко близо се докосваме до кризата на Петер, е почти невъзможно да видим какво вижда той, да усетим неговите терзания, тревогите на жена му и Кая... Странно чувство е да присъстващ, почти нежелано в един роман, да четеш, а да знаеш, че някой друг сякаш в момента те чете.
През последните 3 дни, откакто съм отделила малкото си време в книгата, срещнах повече слепи, отколкото през последните години. Почти магнетично усещане за някаква контекстова обвързаност с реалността - историята на Петер вече се просмуква в действителността. И в тези моменти си дадох сметка колко ли е тежък именно този живот, обгърнат в тъмнина или светлина, в сенки и нюанси, без ясни контури... Нима всеки не е понякога сляп в душата си за живота, така както реално Петер ослепява, бавно... без дори и да има признаци.
"Моделът" е една красива съвеременна история за егоизъма, за напускането, вместо довършването, за слабостта да си човек и жертвите, които правим повече от страх, отколкото от смелост. Но както се казва в книгата "Да не се задълбочаваш прекалено. Тогава става невъзможно да продължи".
Още от първите страници на романа се усеща една натрапчива нотка за желание да присъстващ все по-близо до героите. Всяко изречение е като капка - бавно се стича, звучно се оглася и малко по-малко пълни дъното.
Тъй като единствените ми други впечатления идват от стиховете му, няма как да преценя дали това е най-добрия роман на Кристенсен. Едно нещо, обаче, безкомпромисно ми направи впечатление - авторът умее да разлиства бавно героите си, да ги съблича интимно, да показва страхове и тревоги, и въпреки това да остават толкова много въпроси. Независимо колко близо се докосваме до кризата на Петер, е почти невъзможно да видим какво вижда той, да усетим неговите терзания, тревогите на жена му и Кая... Странно чувство е да присъстващ, почти нежелано в един роман, да четеш, а да знаеш, че някой друг сякаш в момента те чете.
През последните 3 дни, откакто съм отделила малкото си време в книгата, срещнах повече слепи, отколкото през последните години. Почти магнетично усещане за някаква контекстова обвързаност с реалността - историята на Петер вече се просмуква в действителността. И в тези моменти си дадох сметка колко ли е тежък именно този живот, обгърнат в тъмнина или светлина, в сенки и нюанси, без ясни контури... Нима всеки не е понякога сляп в душата си за живота, така както реално Петер ослепява, бавно... без дори и да има признаци.
"Моделът" е една красива съвеременна история за егоизъма, за напускането, вместо довършването, за слабостта да си човек и жертвите, които правим повече от страх, отколкото от смелост. Но както се казва в книгата "Да не се задълбочаваш прекалено. Тогава става невъзможно да продължи".
April 13, 2021
3.5
Det er vanskelig å ikke gi den mindre. Dette er klart en bok skrevet av en dyktig forfatter, men forfatterens hånd legges altfor tykt i sidene. Etter å lese 3 sider med ingen punkter og vare kommaer, i LSCs signatur "stil" er det vanskelig å ikke føle seg irritert. Boken prøver, etter min mening, rett og slett å si for mye.
Perspektivet fra den aldrende hvit man som pusher femti om kunst er så overfladiske og uinteressant, jeg lurer virkelig på hvordan den boken ble tatt imot i kunst verden.
De mest fasinerende deler hvor boken glir over til magisk realisme, og spøkelseslignende figurer tar opp roller som om de var i en Alice in Wonderland teater.
Parallellene med Villanden er også veldig engasjerende for de som liker sånt.
Det er vanskelig å ikke gi den mindre. Dette er klart en bok skrevet av en dyktig forfatter, men forfatterens hånd legges altfor tykt i sidene. Etter å lese 3 sider med ingen punkter og vare kommaer, i LSCs signatur "stil" er det vanskelig å ikke føle seg irritert. Boken prøver, etter min mening, rett og slett å si for mye.
Perspektivet fra den aldrende hvit man som pusher femti om kunst er så overfladiske og uinteressant, jeg lurer virkelig på hvordan den boken ble tatt imot i kunst verden.
De mest fasinerende deler hvor boken glir over til magisk realisme, og spøkelseslignende figurer tar opp roller som om de var i en Alice in Wonderland teater.
Parallellene med Villanden er også veldig engasjerende for de som liker sånt.
September 19, 2019
Likte denne supergodt. Ser noen klage over overfladiske karakterer, som jeg kan forstå, men jeg tenker på karakterene som «typer» og det passer godt i denne romanen som er full av Ibsen-intertekst blant annet. Intertekstualitet er mye av det som gjør denne romanen så fornøyelig.
Først og fremst en kunstnerroman, men tematiserer også den privilegerte nordmannens blikk på den fattige «andre». Den får stadig mer et uhyggelig preg, men det holder også spenningen oppe.
Full av symboler, så hvis du, som meg, elsker det, er dette antagelig en bok for deg :-)
Først og fremst en kunstnerroman, men tematiserer også den privilegerte nordmannens blikk på den fattige «andre». Den får stadig mer et uhyggelig preg, men det holder også spenningen oppe.
Full av symboler, så hvis du, som meg, elsker det, er dette antagelig en bok for deg :-)
Read
August 21, 2024Sisul pikemalt peatuma ei hakka. Tegemist on igati inimliku ja elulise teemaga: kui kunstnik Peter teada saab, et teda ähvardab pimedaks jäämine, haarab ta kinni igast õlekõrrest, et olukorda muuta. Nii antaksegi kuradile käsi, aga lähedased ei reageeri üldse nii, nagu Peter võib-olla tahaks.
Alguses ei saanud selle teosega millegipärast vedama, kuigi tegemist on ladusalt kirjutatud ja kaasahaarava raamatuga, kus arutletakse elu ja kunsti üle. Meie kodumaagi on sisse toodud, kohati küll kummastaval kujul. Lõpplahendus oli ka väga ootamatu. Üldiselt meeldis, julgen soovitada.
Alguses ei saanud selle teosega millegipärast vedama, kuigi tegemist on ladusalt kirjutatud ja kaasahaarava raamatuga, kus arutletakse elu ja kunsti üle. Meie kodumaagi on sisse toodud, kohati küll kummastaval kujul. Lõpplahendus oli ka väga ootamatu. Üldiselt meeldis, julgen soovitada.
October 3, 2024
På begynelsen forsto jeg ingenting, og på slutten ikke heler. Nei, jeg bare tuller! Denne bøken var min første roman på norsk. Jeg har funnet det på jobben og leste den på fritiden. Jeg tror det var litt vanskelig til min norsk nivå, men egentlig jeg forsto of på noe måte koste meg mens jeg leser. Jeg fikk mange usvart spørsmåler om hav sjkedde i Estland, men jeg tror det var hva forfatter ville.
November 3, 2024
Kocham Christensena za Półbrata.
Modelkę dobrze się czyta, ale jego przerysowany chwytajacy za serce nagły zwrot akcji w 2/3 książki mnie rozczarował, wydał się zbyt dramatyczny, żerujący na emocjach i wręcz... tandetny...
Ale czyta się szybko i po lekturze zostaje potrzeba przedyskutowania z kimś użytych przez autora zabiegów.
Modelkę dobrze się czyta, ale jego przerysowany chwytajacy za serce nagły zwrot akcji w 2/3 książki mnie rozczarował, wydał się zbyt dramatyczny, żerujący na emocjach i wręcz... tandetny...
Ale czyta się szybko i po lekturze zostaje potrzeba przedyskutowania z kimś użytych przez autora zabiegów.
March 3, 2019
De synopsis van dit boek was veelbelovend, maar de schrijver maakt het m.i. helaas niet waar. Het verhaal is niet heel vlot en me inleven in de hoofdpersoon vind ik ook lastig. Wat ik wel sterk vond aan dit boek was het einde. Al met al vind ik dit boek geen aanrader.
December 22, 2021
Na tejto knihe od môjho obľúbeného autora by som vyzdvihla ponurosť atmosféry. Skvelé. Doslova ju vmaľoval do jednotlivých strán. Cynizmus, temnota ale aj ľudská slabosť ovládli krátky úsek života slepnúceho maliara.
November 6, 2024
Przyjemna lektura, czyta się lekko, z łatwością płynąc przez treść, co nie dziwi, bo w końcu przetłumaczona przez Iwonę Zimnicką. Idealna na dłuższe, ciemne jesienne lub zimowe wieczory. Polubiłyśmy się, ale miłości z tego nie będzie 😀
April 20, 2018
3,5
Byl bys radši slepý, nebo hluchý?
Byl bys radši slepý, nebo hluchý?
July 5, 2018
Læst til min Kulturklub
June 17, 2020
I adore "Jubel" and I also love "Maskeblomstfamilien", but this was just extremely underwhelming. Tedious dialogue, unlikable characters, boring. Huge disappointment.
February 1, 2021
Fin og trist bok.
March 31, 2022
Ethical dilemmas play a huge part in this story. As always, Lars Saabye Christensen writes with great insight. Although I can't say I "enjoyed" this novel, it was fascinating right to the very end.
July 6, 2022
Jätti hieman kylmäksi.
Displaying 1 - 30 of 49 reviews